fremtidsfullmakt

Informasjon og kunnskapsdeling

Teksten og linker nedenfor er et forsøk på å få litt oversikt over og dele kunnskap om fremtidsfullmakt og tilknyttede problemstillinger. Jeg tar forbehold om feil og mangler. Dette er ikke juridisk rådgiving. Jeg er ikke jurist eller advokat. 

Fremtidsfullmakt er en ganske ny privatrettslig ordning som gir et alternativ til den offentligrettslige vergemålsordningen som tidligere var eneste alternativ om man mister samtykkekompetanse, som følge av alvorlig sykdom som demens. NAVs omverdensanalyse forventer minst en dobling av dagens 101.000 personer med demens, til 236.000 innen 2050. 

Hva er fremtidsfullmakt?
«En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.»

Ny vergemålslov introduserte i 2013 fremtidsfullmakten som et privatrettslig alternativ til offentligrettslig vergemål – fremtidsfullmakt. Ved å opprette en fremtidsfullmakt iht. lovens krav kan man beholde handlefrihet og selv bestemme hva man ønsker for både personlige og økonomiske forhold, om dagens skulle komme at man ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser.

Hvis du ikke har opprettet en fremtidsfullmakt, er valget tatt tatt for deg og du blir en av over 40.000 voksne nordmenn som får verge oppnevnt av en Statsforvalter. Uansett om vergen er i nærmeste familie, er det da vergemålsloven og statsforvalteren som bestemmer.

Fremtidsfullmakt eller vergemål – hva er forskjellen?
Vergemål var som nevnt eneste alternativet frem til 2013, og det er fortsatt det eneste alternativet, om det ikke foreligger en gyldig fremtidsfullmakt.
    • Vergemål/verge: Offentligrettslig ordning for personer som ikke kan ta hånd om interessene sine selv på grunn av skade, sykdom eller funksjonsnedsetting. Det er staten ved statsforvalteren som oppnevner og følger opp vergene. Det er også statsforvalteren som tar alle beslutninger utover det rent dagligdagse. Vergen må søke statsforvalteren og det er vergemålsloven, forskrifter og rundskriv som styrer. Statsforvalteren har 4-12 måneders behandlingstid for søknader. Vergemål kan omfatte økonomiske og personlige forhold.
      • Sparepenger over 2 G (Grunnbeløpet i folketrygden. 1 G = 124.028 i 2024/25) settes på sperret konto som statsforvalteren disponerer. I 2023 disponerte statsforvalteren kontoer med over kr 16 milliarder for voksne med vergemål.
      • Vergemål har svært strenge regler for utdeling av forskudd på arv, overføring av eiendom og gaver. Hovedregelen er at det er i den vergetrengendes interesse å beholde sine penger på konto.
      • Ikke unntak for habilitetsregler/interessekonflikter for verge.  
      • Nærstående verger mottar ingen godtgjøring.

     

    • Fremtidsfullmakt: Innført i 2013. Nyere, privatrettslig ordning som gir enkeltpersoner handlefrihet til å planlegge sin fremtid med minimal innblanding fra staten/det offentlige. «En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.» (Vergemålsloven § 78). Det er strenge formkrav til fremtidsfullmakter.
      • Statforvalterens berøringspunkt med fremtidsfullmakter er stadfestelse av ikrafttredelse, dvs. sjekke at fullmakten er riktig utformet iht. lovens krav for det den skal brukes til. 1-2 måneders behandlingstid på søknader.
      • Fullmaktsgiver kan skrive inn i fullmakten at det skal gis forskudd på arv og at det kan gjøres salg eller gaveoverføring av eiendom, penger eller andre verdier.
      • Unntak for habilitetsregler/interessekonflikter for fullmektig om dette klart fremkommer av fullmakten.
      • Fullmaktsgiver kan selv beslutte godgjøring for fullmektig.

     

    Harde realiteter og vanskelige samtaler
    Realiteten er at vi blir eldre og at mange av oss lever lenge med demens i forskjellig grad selv eller med andre i familien. Det er ikke lette tema å snakke om. Hvordan tenker vi egentlig at vi som familie skal håndtere det? Hva ønsker jeg for meg selv om det skjer meg? Jeg har gått gjennom dette med min familie samtidig som jeg bistått mange som rådgiver i Arvespesialisten. Min erfaring er at det er for lite kunnskap om fremtidsfullmakter, både blant oss «vanlige» folk og også noen advokater – er min erfaring. For at en fremtidsfullmakt skal ha den virkningen man ønsker, er det viktig å få god oversikt av akkurat din og familiens situasjon. Og hva er så relevant? – det må man snakke om, tenke gjennom, diskutere og så skriftliggjøre i en fremtidsfullmakt i tråd med lovgivingen og praksis som etableres løpende når det gjelder fremtidsfullmakter.

    • Fremtidsfullmakt. Viktig for alle, benyttes om du mister din samtykkekompetanse pga. sykdom som demens etc. Har du og familien ikke gyldig fremtidsfullmakt da, er offentlig vergemål som styres av Statsforvalteren og vergemålsloven eneste alternativ. Se mer nedenfor eller les på bloggen. 

    Du trenger ikke lenger gå til en dyr advokat for å få informasjon eller bistand. Rettsrådsmonopolet, dvs. at det bare er advokater som kan ta betalt for å yte bistand som har med jus å gjøre, ble opphever i ny advokatlov som trådte i kraft 01.01.2025. Jeg er ikke advokat eller jurist. Jeg har praktisk erfaring bl.a. Arvespesialisten som rådgiver og jeg har formell kompetanse som rådgiver privatrett. Jeg kan hjelpe deg med å gå ordentlig gjennom akkurat din eller deres konkrete situasjon.

    Fremtidsfullmakter er et tema jeg brenner for. 

    Fremtidsfullmakter: Din trygghet i usikre tider

    Å navigere gjennom livet med usikkerhet kan være utfordrende, men med en godt utformet fremtidsfullmakt kan du sikre at dine ønsker blir ivaretatt. Det handler ikke bare om å planlegge for det uventede, men også om å skape trygghet for deg selv og dine nærmeste. Statsforvalteren anbefaler ikke å kun fylle ut maler. De mener også at fremtidsfullmakter på må tilpasses den enkeltes og dennes families unike situasjon, ønsker og behov. 

    Mer om fremtidsfullmakter

    Hva tenker jeg er blant det mest relevante og viktige å vite om fremtidsfullmakter? Aller først at man må være kildekritisk når det gjelder fremtidsfullmakt. Det er mange som mener og tror mye uten å vite, i tillegg er praksisen rundt fremtidsfullmakter i stadig endring siden det er så nytt.

    Lovhjemmelen for fremtidsfullmakter er i vergemålsloven kap. 10 og 12. Det er statsforvalteren som er praktisk myndighet for ordningen og det er sivilrettsforvaltningen/sivilombudet som er overordnet ansvarlig og som fører tilsyn med statsforvalterene igjen. Nedenfor litt relevante linker:

    Nedenfor litt eksempler på  hva som kan være viktig:

    • Unntaket for fremtidsfullmektigers inhabilitet (vergemålsloven § 86). Det gjelder både for verger og fullmektiger i fremtidsfullmakter at de i utgangspunktet ikke kan gjøre disposisjoner (handlinger) som er til deres egen eller noen av deres nærståendes fordel (inhabil). Dette gjelder for eksempel utdeling av arveforskudd, gaver, overføring av eiendom eller eiendeler etc. MEN, det er et unntak for fremtidsfullmakter og fullmektiger i fremtidsfullmakter. Dette er en STOR forskjell på verger og fremtidsfullmakter. Hvis fremtidsfullmakten «særskilt angir» at fullmektigen allikevel kan gjennomføre disposisjoner de ellers ville vært inhabile til å gjøre, får fullmektigen unntak fra regelen om inhabilitet. Men, hva kreves for å at fremtidsfullmakten er innenfor kravet til  å «særskilt angi». Her er det lett gjøre feil. Et eksempel er at fremtidsfullmakten sier at fullmektig kan selge fullmaktgivers hytte eller bolig og utdele salgssummen som forskudd på arv til arvingene iht. arveloven. Fullmakten dekker da IKKE gavesalg til arvinger (salg til lavere verdi enn markedspris) eller overføring til arving/er. Dokumentavgift bør også avklares ved disse transaksjonene.  Kartverket vil uansett kreve at statsforvalteren stadfester (godkjenner) fremtidsfullmakten for de konkrete transaksjonene.Les mer om unntaket for fremtidsfullmektigers inhabilitet på bloggen eller i notat om vgml. § 86 og fullmektigers inhabilitet. 
    • Personlig oppnevning av fullmektiger. Fullmakten faller bort om fullmektigen ikke kan eller vil ta oppgaven, som død, sykdom etc. Ha minst en alternativ fullmektig i fullmakten om mulig.
    • Fullmektigene bør informeres og bekrefte at de påtar seg oppdraget.    
    • Formkrav. Som for testamenter. Bl.a. krav til at vitner bekrefter signatur og ikke er nærstående eller inhabile iht. lovens krav.  
    • Fast lege bør kontaktes og gi skriftlig bekreftelse på at fullmaktsgiver er samtykkekompetent og forstår fullmaktens innhold.
    • Krav til at original fremlegges ved stadfestelse eller ved fremleggelse som eventuelt ikke krever stadfestelse. 
    • Ingen tilbud om deponering hos tingretten (som finnes for testamenter).
    • Lag flere originaler, både fullmaktsgiver og fullmektig/er bør ha en original originaler.
    • Stadfesting av fremtidsfullmakter (godkjennes) at statsforvalteren. Stadig flere institusjoner krever at fremtidsfullmakter stadfestes av statsforvalteren, selv om loven ikke krever dette. 

    Les mer om fremtidsfullmakter på bloggen.

    Hva kan være relevante problemstillinger om 5-10–20 år?
    Det er vanskelig å klare å tenke langt fremover i tid. Hva kan endre seg fra i dag? Hvordan formulere åpent eller spisset nok til å ta høyde for at vi ikke kjenner den fremtiden da dokumentene skal benyttes. Er teksten klar nok til at intensjonen bak kommer klart frem når dokumentene leses i fremtiden og jeg enten er dement, død eller at kjærligheten ble til hat ett sted på veien? Har vi tatt høyde for hva fullmaktsgiver ønsker om vedkommende trenger plass på sykehjem over tid? Regnestykke for sykehjem er et helt annet enn for hjemmeboende med hjemmesykepleie (som er gratis uten egenandel). Sykehjem koster ca. 85% av alle inntekter, inkludert renteinntekter,  eventuelle leieinntekter etc. 

    Når det gjelder fremtidsfullmakt og testament er det veldig viktig at lovens formkrav overholdes, ellers er ikke disse dokumentene gyldige overhodet den dagen de skal benyttes. Ved samboeravtaler og ektepakter er det viktig å være klar over de store forskjellene i lovverket. Vet dere egentlig hva situasjonen vil være om en av dere går bort eller dere går fra hverandre?

    Kontakt


    Ønsker du bistand eller mer informasjon?

    Ta kontakt

    Kontakt meg via skjema nedenfor eller på:
    Epost: tb@livsloepet.no
    Tlf.: 91 80 70 01

    Kontaktskjema

    Org nr: 931 698 893