Anbudsarbeid inneholder alt jeg liker – korte frister, nye team, kreativt og løsningsfokusert. Anbud var et nytt ord for både meg og store deler av advokatbransjen i begynnelsen på 2000 tallet. Derfor manglet man kunnskap, erfaring, prosesser, produkter etc.  Jeg var så heldig at dette nye behovet havnet på mitt skrivebord. Fantastisk spennende, morsomt og krevende. Det jeg ble skikkelig god på var prosessen og leveransen. Den er lik uansett bransje. Man får en oppgave med en kort tidsfrist. Det må settes sammen et team for prosjektet med komplimenterende kunnskap. Ofte er det kun fokus på ressurser med posisjon, fagkompetanse og/eller bransjekompetanse, som allerede har kalenderne stappfulle og som kanskje ikke egentlig jobber så ofte med anbud. Ofte er det også flere kontor/avdelinger eller eksterne selskaper i Norge og/eller internasjonalt, involvert i prosessen og leveranser. Da ender man gjerne opp med at fokuset blir å klare å levere innen fristen. Å levere er minstekravet i en anbudskonkurranse. Det er jo å vinne som er målet og som gjør all investert tid verd det. Det som fungerer best i min erfaring er å dele opp arbeidet, men en ansvarlig for det faglige og en som er ansvarlig for prosess, produkter og levering.  

Alle anbud jeg har jobbet med har blitt levert innen fristen. Ingen anbud er blitt avvist.