En fremtidsfullmakt er «en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten» (Vergemålsloven § 78, heretter vgml.).
Fullmektigene i fremtidsfullmakter er nesten alltid nærstående familiemedlemmer. Fremtidsfullmakter inneholder ofte et «gaveelement». Det fleste vil heller overføre deler av sine verdier til sine arvinger i stedet for at penger, også fra eventuelt salg eller utleie av eiendom eller andre verdier, settes på låst kapitalkonto kontrollert av statsforvalteren og at 85% av renteinntektene inngår i betalingen for sykehjemsplass.
Den lille rapporten jeg linker til her handler om unntaket for fremtidsfullmektigers inhabilitet ved mulige interessekonflikter mellom fullmaktsgiver og fullmektig og fullmektigens begrensede rett til/mulighet for selvkontrahering ved«…disposisjoner som fullmakten særskilt angir at fullmektigen skal kunne gjennomføre» (vgml. § 86). Unntaket gjelder kun for fremtidsfullmakter og har ingen parallell for verger.
Fremtidsfullmektiger og habilitet/inhabilitet
Kravene til habilitet er hovedregelen også for fremtidsfullmektiger «Fullmektigen kan ikke representere fullmaktsgiveren i saker der han eller hun ville vært inhabil som verge, jf. § 34». § 34 fastslår at en verge er inhabil dersom «vergen eller noen som står vergen nær, har en interesse i saken som strider mot interessene til den som er under vergemål». Som nærstående regnes bl.a. vergens ektefelle eller samboer, slektninger i rett oppstigende og nedstigende linje, søsken og disses ektefeller eller samboere.
Unntak for fremtidsfullmektigens inhabilitet
Unntaket for fremtidsfullmektigens inhabilitet er i vgml. § 86 første ledd annet punktum. Første del av setningen omhandler unntak fra habilitetsreglene for disposisjoner etter vgml. § 87 om utdeling av sedvanlige gaver og § 88 om vederlag og dekning av fullmektigens nødvendige utgifter.
Det er i setningens andre del «… disposisjoner som fullmakten særskilt angir at fullmektigen skal kunne gjennomføre» det store unntaket ligger. Dette unntaket åpner for at fullmektigen kan foreta utdeling av arveforskudd, gavesalg/-overføring av eiendom eller gi større gaver, også til seg selv og sine nærstående. Vilkåret er at fullmakten «særskilt angir» disse disposisjonene.
Ot.prp.nr.110 (2008–2009) kapittel 13, «Til § 86» konkretiserer vilkåret «særskilt angir» og sier «fullmakten må gi klare holdepunkter for at fullmaktsgiveren har ment at fullmektigen skal kunne foreta disposisjonen til tross for inhabilitetsreglene. Dette kan for eksempel gjelde inngåelse av avtaler med personer som står i et nært slektskapsforhold til fullmaktsgiveren eller fullmektigen. Det må i så fall gå frem av fullmakten hva avtalen kan gå ut på, og hvem den kan inngås med».
Praksis er blitt strengere enn lovens krav
Når vilkåret er oppfylt, kan fullmektigen utføre svært store disposisjoner, inkludert overføring av verdier som arveforskudd og gaver, også til seg selv og sine nærstående. Dette åpner for mulig misbruk siden «fullmaktsgiveren vil ha redusert evne til å føre kontroll med fullmektigen». Praksis har utviklet seg til å bli strengere enn lovens «kan» krav om stadfestelse (bekreftelse) av fremtidsfullmaktens gyldighet av statsforvalteren i vgml. § 84. Svært mange aktører som Kartverket, banker, tingretter etc. krever stadfestelse av ikrafttredelse av statsforvalteren for å akseptere fullmektigens kompetanse, selv om det ikke er et krav i fremtidsfullmakten (eller loven).
Brudd på reglene
Ved eventuelle brudd på habilitetsreglene i vgml. § 86 kan disposisjonene som er gjort være ugyldige, forutsatt at inhabiliteten har påvirket disposisjonens innhold. Berørte personer, eller fullmaktsgivers dødsbo, kan gå til søksmål (Ot. Prp. nr. 110 (2008-2009), kap. 10.6.4 avsnitt 8).
Utform fremtidsfullmaten så den dekker akkurat deres situasjon
Om fullmektigen/e er nærstående og fullmakten inneholder noen gaveelement eller lignende er det viktig å kjenne til reglene og få med det som kreves i fullmakten. Feil eller mangler i fremtidsfullmakten blir først synlig når fremtidsfullmakten trer i kraft/ stadfestes og vil føre til at man må søke offentlig vergemål for å dekke fremtidsfullmaktens mangler. Derfor er det så viktig å bruke tid og snakke gjennom hva man ønsker med fremtidsfullmakten og konkret hva fullmektig skal kunne gjøre når det gjelder overføringer, salg, gaver og arveforskudd. Det er også viktig å tenke gjennom at fullmakten først vil bli relevant om 5, 10, 15 år. Det er langt frem i tid og mye kan ha endret seg. Tar fullmakten høyde for dette? Bør fullmakten revideres med faste mellomrom?
Les mer i rapport om vergemålslovens § 86 om fremtidsfullmektigers inhabilitet.
Det tas forbehold om feil, mangler og endringer i fakta. Dobbeltsjekk informasjon og kildene du benytter før du legger informasjon fra nettet til grunn for dine viktige beslutninger. Vær kildekritisk og husk at det kan være forhold ved akkurat din situasjon som gjør at det du tror vil være gjeldende rett, ikke er korrekt.