Hva skjer når vi på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helse ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser? Demens snur livet på hodet for både den det rammer, men også familien rundt. En fremtidsfullmakt gir deg kontroll og handlefrihet. Uten den bestemmer staten for deg og din familie gjennom vergemålsordningen. Hva velger du?
Å ikke gjøre noe er også et valg
Hvis du ønsker handlefrihet til å påvirke livet ditt og familiens når du ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser må du handle før situasjonen inntreffer. Hvis ikke er valget tatt for deg og du blir en av over 40.000 voksne nordmenn som får verge oppnevnt av en Statsforvalter.
Hva er fremtidsfullmakt?
Ny vergemålslov introduserte i 2013 et privatrettslig alternativ til offentligrettslig vergemål – fremtidsfullmakt. Ved å opprette en fremtidsfullmakt iht. lovens krav kan man beholde handlefrihet og selv bestemme hva man ønsker for både personlige og økonomiske forhold, om dagens skulle komme at man ikke lenger er i stand til å ivareta egne interesser.
Hvor sannsynlig er det at demens rammer deg eller din familie?
Det blir stadig flere eldre i Norge. Befolkningsandelen over 80 år vil øke med over 100 % frem til 2040, fra 200.000 i 2020 til 500.000 i 2040. Vi blir også stadig eldre. I 2022 var forventet levealder for kvinner 84,4 år og 80,9 år for menn. I 2040 er forventet levealder for kvinner 88,1 år og 85,6 år for menn.
NAVs omverdensanalyse forventer minst en dobling av dagens 101.000 personer med demens, til 236.000 innen 2050. Pr. 2022 er sannsynligheten for å bli rammet av demens under 1 % frem til 70 år, så øker risikoen kraftig. Hver tredje person mellom 85-89 år er rammet av demens. I gruppen 90+ har en av to demens. Denne utviklingen gjør fremtidsfullmakter og vergemål relevant for stadig flere norske familier.
Fremtidsfullmakt eller vergemål: Hva er forskjellen?
Vergemål var som nevnt eneste alternativet frem til 2013, og det er fortsatt det eneste alternativet, om det ikke foreligger en gyldig fremtidsfullmakt.
- Vergemål/verge: Offentligrettslig ordning for personer som ikke kan ta hånd om interessene sine selv på grunn av skade, sykdom eller funksjonsnedsetting. Det er staten ved statsforvalteren som oppnevner og følger opp vergene. Det er også statsforvalteren som tar alle beslutninger utover det rent dagligdagse. Vergen må søke statsforvalteren og det er vergemålsloven, forskrifter og rundskriv som styrer. Statsforvalteren har 4-12 måneders behandlingstid for søknader. Vergemål kan omfatte økonomiske og personlige forhold.
- Sparepenger over 2 G (Grunnbeløpet i folketrygden. 1 G = 124.028 i 2024/25) settes på sperret konto som statsforvalteren disponerer. I 2023 disponerte statsforvalteren kontoer med over kr 16 milliarder for voksne med vergemål.Vergemål har svært strenge regler for utdeling av forskudd på arv, overføring av eiendom og gaver. Hovedregelen er at det er i den vergetrengendes interesse å beholde sine penger på konto.Ikke unntak for habilitetsregler/interessekonflikter for verge.
- Nærstående verger mottar ingen godtgjøring.
- Fremtidsfullmakt: Innført i 2013. Nyere, privatrettslig ordning som gir enkeltpersoner handlefrihet til å planlegge sin fremtid med minimal innblanding fra staten/det offentlige. «En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.» (Vergemålsloven § 78). Det er strenge formkrav til fremtidsfullmakter.
- Statforvalterens berøringspunkt med fremtidsfullmakter er stadfestelse av ikrafttredelse, dvs. sjekke at fullmakten er riktig utformet iht. lovens krav for det den skal brukes til. 1-2 måneders behandlingstid på søknader.
- Fullmaktsgiver kan skrive inn i fullmakten at det skal gis forskudd på arv, overføres eiendom og gis gaver uten øvre grense.
- Unntak for habilitetsregler/interessekonflikter for fullmektig om dette klart fremkommer av fullmakten.
- Fullmaktsgiver kan selv beslutte godgjøring for fullmektig.
Vergemål: En offentlig ordning for alle som ikke har skrevet fremtidsfullmakt
Vergemål ser på vergetrengendes interesser alene, og ser ikke vergetrengende som del av en familie med handlingsmønstre for gaver, økonomisk hjelp, bruk, eie og salg av eiendom, fordeling av kostnader etc. Mange er ikke klar over hva dette kan innebære av endringer.
Antall vergemål i Norge er stabilt. I 2023 var det 42.769 aktive vergemål for voksne. 6.486 ble opprettet i 2023. Den vergetrengendes finansielle eiendeler forvaltes av statsforvalteren hvis ikke noe annet følger av lov eller annen gyldig bestemmelse.
Det er statsforvalteren som oppnevner verger. Oppnevnte verger er i hovedsak en nærstående til personen under vergemål.
Fremtidsfullmakt: En privat løsning for fremtidig selvbestemmelse
Fremtidsfullmakt er en privatrettslig ordning som gir individet fleksibilitet og handlefrihet til å på forhånd ta stilling til hva man ønsker, om man i fremtiden mister evnen til å ivareta sine egne interesser. Fullmaktsgiveren bestemmer hvem som skal være fullmektig, og kan for eksempel tillate utdeling av arveforskudd eller salg/overføring av eiendom, selv når fullmektigen eller fullmektigens nærstående står som mottaker. Det må i så fall klart og konkret fremkomme i fremtidsfullmakten. Fremtidsfullmakten kan altså unnta fullmektigen fra reglene om interessekonflikter og inhabilitet hvis dette klart fremgår av fullmakten.
I over 90 % av fremtidsfullmakter som er stadfestet var fullmektigen et nært familiemedlem.
Bruken av fremtidsfullmakter øker sterkt. I 2023 stadfestet statsforvalteren ikrafttredelse av om lag 3.600 fremtidsfullmakter, en økning på 45 % sammenliknet med året før. Erfaringer fra Danmark viser at stadfestede fremtidsfullmakter tilsvarer rundt 1 % av opprettede fullmakter.
Risiko for misbruk av ordningen
Til tross for fordelene ved fremtidsfullmakter, finnes det risiko for misbruk. Familiemedlemmer kan ha både sammenfallende og motstridende interesser med fullmaktsgiver. Fremtidsfullmakter gir fullmektigen rett til å utføre svært store disposisjoner og overføring av verdier, også til seg selv og sine nærstående. Dette åpner for mulig misbruk siden fullmaktsgiveren ikke lenger kan gi uttrykk for sine ønsker og intensjoner i fullmakten.
For å redusere risikoen krever stadig flere institusjoner at statsforvalteren stadfester fremtidsfullmakten, og bekrefter at fullmakten er gyldig for spesifikke disposisjoner, f.eks. krever Kartverket denne type stadfestelse ved salg eller gaveoverføring av eiendom.
Vil du vite mer?
Vær kildekritisk også når du leser om fremtidsfullmakt. Det er mange som mener mye. Dette er nytt i juridisk forstand. Jeg har også snakket med flere advokater som ikke hadde nok eller korrekt kunnskap. Særlig reglene rundt inhabilitet for nærstående fremtidsfullmektiger er viktig å få riktig forståelse av. Jeg har skrevet et litt lenger innlegg som går nærmere inn på fullmektigers habilitet og lovens krav for å unngå denne problemstillingen.
- NAVs omverdensanalyse 2023–2035 – 3 Demografi
- Demens – FHI
- Forventet levealder i Norge – FHI
- Sivilrettsforvaltningen-årsrapport-2023.pdf
- Informasjonsskriv om vergemål | Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus
Det tas forbehold om feil, mangler og endringer i fakta. Dobbeltsjekk informasjon og kildene du benytter før du legger informasjon fra nettet til grunn for dine viktige beslutninger. Vær kildekritisk og husk at det kan være forhold ved akkurat din situasjon som gjør at det du tror vil være gjeldende rett, ikke er korrekt.